Medavhengighet

Foredraget om medavhengighet gir i første hånd kunnskap om temaet, hvordan medavhengighet kommer til uttrykk i et familiesystem og konsekvensene av medavhengig atferd.
Det står mer om medavhengighet på nettsiden her.

Medavhengighet er et begrep som oppstod i USA på 70-tallet knyttet til partnere og familiemedlemmer til alkoholikere og andre rusmisbrukere. Begrepet har senere vist seg å også ha gyldighet for andre forhold som preges av uforutsigbarhet for den ene part som fører til en følelse av avmakt. Medavhengighet er en reaksjonsprosess og en beskyttelsesmekanisme (Beattie 1987).
Det kan diskuteres om medavhengighet er en diagnose, men bør i hvert fall anerkjennes som et meningsbærende begrep for de tusener av mennesker som gjenkjenner det tanke-, følelses- og handlingsmønstre som de har til felles. Ikke alle som lever i risikorelasjoner blir medavhengige, men risikoen øker i takt med antallet dysfunksjonelle forhold man har hatt.
Kjernen i medavhengighet er at den medavhengige blir sterkt påvirket av den andres atferd, og forsøker som en reaksjon på dette å kontrollere denne atferden. Det handler om å miste sin identitet, om å miste kontakt med sine egne følelser, tanker, behov og ønsker. Den medavhengige kjenner seg ansvarlig for sin partners følelser, handlinger, behov og velbefinnende.
Andre kjennetegn er utpreget lav selvfølelse, sterk skyldfølelse ved å prioritere seg selv og en redsel for å bli avvist og forlatt (Goldhor Lerner 1985). Les mer her

Medavhengighet er et begrep som brukes om symptomer som kjennetegner barn og voksne barn av alkoholikere og rusavhengige. De samme symptomene kjennetegner barn og voksne barn av foreldre med psykiske sykdommer. Medavhengighet kan også komme som følge av oppvekst eller samliv med svært humørsyke personer, eller med personer som forgriper seg psykisk, fysisk eller seksuelt på andre.

Symptomene vokser fram som svar på mange år med stress i oppveksten eller i et lengre samliv der alt dreier seg om en enkelt persons nykker, humør, svingninger og misbruk, der det har virket helt nødvendig å undertrykke sine egne behov og tilpasse seg den andre, på bekostning av egen helse. Barn som opplever dette hos en eller begge foreldre utvikler gjerne et mer eller mindre selvdestruktivt mønster som det kreves langvarig behandling for å frigjøre seg fra.

Medavhengige synes ofte å ha visse felles, karakteristiske handlingsmønstre. Denne atferden vitner ofte om større eller mindre grad av følelsesmessige eller psykiske forstyrrelser og gir nesten alltid psykosomatiske fysiske plager, så som muskelspenninger. Man får ofte tilknytnings- og relasjonsproblemer i tillegg til at å møte andre mennesker, oppnå varige og nære vennskaps- og kjærlighetsforhold er vanskelig.

Følgende belastninger hos barn kan være med på å utvikle medavhengighet:

  • Å ikke føle seg sett og bekreftet
  • Å ikke føle seg trygg/aldri kunne slappe av
  • Å oppleve uforutsigbarhet
  • At barnet blir brukt av (den) voksne for å tilfredsstille dennes behov
  • Å ikke få være barn/å måtte påta seg omsorgsoppgaver som en ikke er moden for
  • Å oppleve at det ikke er kongruens mellom det som blir sagt og det som blir gjort i en familie
  • Å måtte holde ting som skjer i hjemmet hemmelig for omverdenen
  • Å ikke få støtte til å stole på egne sanser

Følgende psyko-sosiale konsekvenser hos barn som vokser opp med rusmisbruk/psykisk syke foreldre:

For barn

  • Angst
  • Depresjon
  • Atferdsvansker
  • Skolevansker
  • Psykosomatiske lidelser

Som voksen

  • Depresjon
  • Angst
  • Identitetsproblemer
  • Samlivsproblemer
  • Kriminalitet
  • Eget rusmisbruk
  • Atferdsforstyrrelser
  • Post-traumatiske stress-lidelser
  • Utmattelsessymptomer (utbrenthet, faktor ved ME)

Symptomer på medavhengighet
De har lav selvfølelse.
De har en tendens til å isolere seg og kjenne seg usikre i forhold til andre mennesker.
De er gjerne ekstremt lojal
De blir veldig lett skremt av sinte mennesker og av personlig kritikk.
De lever ofte sitt liv som et offer
De er gjerne enten overansvarlig, eller totalt uansvarlig.
De får ofte sterk skyldfølelse dersom hun/han “sier fra” om ting som plager ham/henne, eller kommer med følelsesmessige utbrudd.
De vil heller gi etter for andre enn å stå opp for seg selv.
De er ekstremt redde for å bli avvist eller forlatt.
De velger å bli i svært destruktive relasjoner med andre mennesker.
De har en tilbøyelighet til å bli igjen i arbeidsforhold og personlige relasjoner som er direkte skadelige for dem.
De har vanskelig for nærhet i sine forhold.
De kjenner seg ofte usikre og har liten tiltro til andre.
De har vansker med å fullføre prosjekter de har startet.
De har en tendens til å være impulsive.
De forveksler gjerne kjærlighet med medlidenhet og er tilbøyelige til å “elske” mennesker som de kan synes synd på eller komme til unnsetning for.

Lenker om medavhengighet
Medavhengighet
Symptomer på medavhengighet
Annen karakteristisk atferd hos medavhengige